Opprinnelsen til dyreskinnene

Lær som et biprodukt fra næringsmiddelindustrien

Hos Gusti Lær er vi klar over at bruk av lær reiser etiske spørsmål. Derfor har vi valgt å redegjøre for opprinnelsen til råvarene våre på en åpen måte. Vi bruker lær fra storfe, geiter og bøffellær. Læret vi bruker stammer ikke fra dyr som er avlet eller slaktet for skinnets skyld – det er utelukkende et biprodukt fra næringsmiddelindustrien.

Kjøttforbruk innebærer slakting av dyr – både i India og i Europa. I denne sammenhengen er skinnet et av restproduktene som oppstår etter bearbeiding av dyret. Uten videre bruk ville det vanligvis blitt behandlet som avfall og kastet. Ved å bearbeide det til holdbare produkter bidrar vi til å utnytte en allerede eksisterende ressurs, i stedet for å fremme ytterligere produksjon.

En fullvoksen ku veier i gjennomsnitt mellom 500 og 900 kg. Avhengig av rase, alder og oppdrettsforhold utgjør kjøttet som er beregnet på konsum omtrent 50 til 70 % av vekten. Resten består av bein, fett, organer og hud. Huden er dermed et biprodukt som oppstår i denne produksjonskjeden.

I våre vesker og tilbehør bruker vi disse skinnene som en del av en helhetlig gjenbruk. De får et nytt liv gjennom håndverksmessig bearbeiding, som forvandler dem til holdbare gjenstander som kan brukes i mange år. Denne tilnærmingen er en del av en bevisst bruk av allerede eksisterende ressurser. Vi støtter også et mer bevisst forbruk: kjøp mindre, men bedre – og velg produkter som er laget for å vare lenge. I denne sammenhengen synes vi det er mer fornuftig å bruke et materiale som allerede kommer fra matindustrien, enn å la denne ressursen gå til spille.

Kjøttforbruket i India: en lite kjent realitet

I Europa blir India ofte oppfattet som et overveiende vegetarisk land. Dette inntrykket bygger i stor grad på den vanlige oppfatningen om at hinduismen er forbundet med et kjøttfritt kosthold. Men virkeligheten er langt mer nyansert. Spisevanene varierer sterkt avhengig av region, religion, familietradisjon og levestandard, og kjøttforbruket er i dag svært utbredt.

Ifølge studier av kostholdsvaner i India spiser rundt 77 % av befolkningen (i alderen 15–49 år) kjøtt, fisk eller egg – noe som viser at streng vegetarisme kun gjelder en minoritet av befolkningen (om lag 20 %). Denne andelen er spesielt høy i sør og øst i landet, samt i flere nordøstlige delstater, hvor over 90 % av befolkningen oppgir at de spiser kjøtt. Kostholdsvanene varierer altså betydelig fra region til region.

Denne utviklingen drives frem av urbaniseringen, den økende levestandarden og landets kulturelle mangfold. I mange regioner blir kjøttforbruket i stadig større grad knyttet til økt kjøpekraft og et mer variert kosthold, også blant de yngre generasjonene i enkelte tradisjonelt vegetariske hinduistiske familier. India er dessuten hjemsted for en av verdens største muslimske befolkningsgrupper, samt betydelige kristne, sikh- og andre samfunn, hvorav mange tradisjonelt spiser kjøtt. Som følge av dette har den innenlandske etterspørselen vokst jevnt, noe som har gjort India til en av verdens største produsenter av storfekjøtt. En betydelig del av denne produksjonen eksporteres, særlig til Midtøsten, mens skinnene som brukes i lærproduksjon utnyttes som biprodukter fra denne eksisterende næringsmiddelindustrien.

Hvor foregår slaktingen?

India er i dag en av verdens største produsenter av storfekjøtt. Til sammenligning: I EU produseres det årlig rundt 8 millioner tonn storfekjøtt, mens det i India produseres rundt 4,5 millioner tonn.

De fleste slakteriene i India ligger i sør (Chennai) og i nord (Uttar Pradesh og Kolkata). Det er derfra det meste av kjøttet som eksporteres til Qatar og Saudi-Arabia kommer fra. Dyrene slaktes i henhold til religiøse forskrifter – hovedsakelig etter islamske (halal) eller hinduistiske (jhatka) regler. Begge metodene er utformet for å ta dyrets liv raskt og målrettet for å unngå unødvendig lidelse.

Fra biprodukt til håndverk: Gusti Lærs engasjement

Gjenvinning av en eksisterende ressurs er et første skritt, men det avgjørende er hva man gjør med den. Gusti Lær samarbeider med små familiebedrifter og lokale garverier i India, Pakistan og Italia, og vi besøker og inspiserer verkstedene deres uten forvarsel for å sikre at de våre kontrakter vilkårene som er fastsatt, overholdes.

I motsetning til vegansk lær, som oftest er laget av petroleumsbasert plast (PU eller PVC), er vårt lær et 100 % biologisk biprodukt fra næringsmiddelindustrien. Å utnytte en allerede eksisterende ressurs er langt mer miljøvennlig enn å produsere et helt nytt syntetisk materiale fra bunnen av.

Med riktig pleie holder den i flere tiår; en Gusti-veske er et kjøp for livet. Det er ekte bærekraft, og våre sertifiseringer dette bekreftes av dette.