Hesteskinn generelt
Hesteskinn er ikke så vanlig lenger, siden hestene har blitt erstattet av traktorer på åkrene og av motoriserte kjøretøy på veiene. Derfor blir det ikke lenger produsert mye hesteskinn på slakteriene.
Hesteskinn blir bearbeidet til glatt skinn for bruk i sko og klær. Det kalles Rossnappa når det er stryket, mykt anilinskinn.

Cordovan-lær
Dette læret stammer fra bakparten på tunge kaldblodshester. Noen få millimeter under hudoverflaten finnes to runde biter av bindevev. Dette har en sterkt komprimert fiberstruktur og kalles også butt, shell eller hestespegel. Dette læret er spesielt slitesterkt og fast i dette området. Siden cordovan-læret inneholder mye fett, er det vannavstøtende.
Lærbitene er vanligvis mellom DIN A5- og DIN A3-arkstørrelse, noe som gjør det svært dyrt. Tilgangen er svært begrenset, da det ikke lenger finnes tunge arbeidshester, og hester fra avls- eller sportsvirksomhet ikke kan erstatte disse.

Produksjon av cordovan-lær
Læret garves vegetabilsk og det tar derfor omtrent seks måneder før produksjonen er ferdig. Først under garvingsprosessen blir det synlig hvilket læret som kan brukes til sko og hvilket som heller bare kan brukes til lommebøker, nøkkelringer og belter. Etter 60 dagers garving tørkes skinnene på glassplater og gnides deretter inn med olje for hånd.
Denne oljen, som kalles «smearen», trekker helt inn i læret i løpet av de påfølgende 90 dagene med lagring. På slutten av produksjonsprosessen får cordovan-læret sin spesielle glans gjennom den såkalte glansbearbeidingen. Cordovan-lær er mest utbredt i USA. Der ble fremstillingsprosessen perfeksjonert for en tid tilbake. Dette ser man ved at kjøttsiden bearbeides utad, men at den likevel blir veldig glatt og blank til slutt.

Ytterligere kilder (tilgang 26.02.2019):
- leder-info(punkt)de/index.php/Pferdeleder
- lederzentrum(punkt)de/wiki/index.php/Pferdeleder